Da er årets seiltur godt i gang i "nye" Galeb. Denne gangen, som for to år siden er min mor med som mannskap, og i tillegg har jeg tatt med lille Chichi undulaten som skipsfugl.
Flere av venner og kjente har etterspurt noen ord i bloggen slik jeg hadde gjort det før, og nå bretter jeg ut noen av mine tanker og noen hendelser enda en gang.
Tiden og velstand har gjort sitt på folkets vaner og behov de siste tiåra. Dette gjenspeiler seg klart i båtlivet til folk. Det som en gang var familiebåt på 25 fot på 70 tallet, er minstekravet i dag blitt på 35 fot. Selv har jeg fulgt med på utvilklingen så godt jeg kunne, og har oppgradert meg til en gedigen plastklump på 33 fot, som veier hele 5tonn, stikker 2m dypt og pinnen som strekker seg 16m over havnivået. Jeg har egentlig blitt til en kapitalist! Men det er ikke noe å misunne meg for. Den ekte seilgleden har ingen ting med båtstørrelsen å gjøre. Det å treffe på alle de Expressene og Maxi77 seilende langs kysten er bevis på at seilgleden ikke dreier seg om båtlengde. Jeg som egentlig trodde at jeg hadde fått meg en stor båt denne gangen, betaler jeg fortsatt minstepris i havneavgift rundt i Skandinavia.
Det er lett å venne seg til det bedre, og om å seile Elan 333 er ?bare så lekkert?. Båten beveger seg som en drøm i sjøen i forhold til det jeg er vant med, men er ny for meg og jeg ser at jeg må ha flere timer bak rattet og selvsagt ønsker jeg meg en større genua hvis jeg skal kunne gjøre det bedre i regattasammenheng. APL race week var ikke noe å skryte av, 108% genua ga ikke noe trykk i vinder under 4 m/s. Men til gjengjeld fikk vi skjerpet oss på seiltrimmen og vi hadde det utrolig moro med den gjengen jeg hadde om bord.
Ferieturen har til nå gått fra Arendal mot Fjellbakka, Lysekil, Kæringø, Marstrand, Skagen, Læsø og nå i Marstrand igjen.
Det drypper littegranna..
Gode gamle Fjelbakka, mange norske som er fellesferieavslutningen fyller havna, og byen, om man kan kalle den slik, kribler av liv.
3 dager i ei havn og vente på bedre vindforhold begynner å bli lenge. Vi seiler i motvind når vi kan, motrer når vi må, og ankommer Lysekil under womans match seiling arrangementet. 2 dager i gjestehavna i Lysekil er godt alternativ til 16-17 m/s vind ute.
Kæringø fikk vi anbefalt, og selv vil jeg anbefale alle å ta en tur innom der. God plass i havna er bare bevis at vi seiler i mot ?folkets vandring?. Den kjente restauranten Pettersens er fullbukket med gjestene. Det sies at noen bestiller bord ett år i forveien der. Hmmm? Ferske reker om bord i båten var minst like gott alternativ.
Det regnet og tordnet i Marstrand men vi klarer å finne vei mellom regndråper på en tur rundt øya. Orker ikke, gidder ikke å seile for hver pris i alt slags vær i ferien. Vi venter par dager her på bedre vind, og målet er nytt land eller øy østover.
Litt humpete sjø som vanlig ved Danske kysten. Skagen viser seg fra sin beste side. Strålende vær, liv i handlegatene, sykling på tvers av Skagen, Skagen Rev, Gamle Skagen.
Litt rar krumning her
Men vi vil videre etter par dager og vinden fører oss ned til Læsø. Læsø matcher ikke Skagen, lite liv utenfor sesongen, og ingen kafeer som kan tilfredsstille morgens koffeinavhengighet.
Dermed ble det besluttet å seile tilbake til seilerens Mekka, Marstrand. I 7 m/s seiler vi skarp slør i 7Kn, seiler i 3, 4 timer i grovsjø, så dør vinden helt (mens bølgene ruller fra siden) og himmelen detter ned. Hører på VHFen PAN, PAN, redningsaksjonen vest for Marstrand, noen hadde avfyrt nødrakett, helikopteret finsøker området uten å finne noe.
Her i Marstran gjøres det klart til RC44 cup.
Sinnsyktmye karbon som flyter på brygga tvers over. Tror at vi blir her par dager til for å få med oss noe av det.
Kæringø
